. . .
|
|
|
. . .
|
|
|
. . .
|
|
|
. . .
|
|
De skulle foprvare en trone
og dommedags juvelen svant I
slummer av falne kår
Jeg la min sovne I is
For en erindrings skalkede veier
åpnet utallige minner
og gledet tolv disippler
med åpenbaring av Guds livskraft
Så skromtet alle svarte tanker
og erobret deres vei
med tornede byrder og hammerslag
som naglet deres herre
Jeg hymnet alle rode dråper
for me selv og mine skalder
Hans blod som skjenket morkets trone
en uovervinnelig allmektighet
Knus fienden
og hans veier og barn
Jeg har sådd min svarte hær
og slept en tone av smerte
og plantet det I menneske-sjelen
så seier boltrer oss
En kamp på jord, en kamp I kosmos
Jeg viser vei...
Med mennesketidens hat og nag
kommer vi med Dommedag.
. . .
|
|
Taus som graven siger skodden
våt og mork mot skogen
Legger seg olmt til rette så,
og hvisker kald og tett
Alvefolk og tuss og troll
I rad De vadrer frem
I denna senhost, morke natt
lusker hver en vett
for a gi seg hen
I nattens vandring gjenom skog
og mark, hvor stillhet råder
For fred er makt og styrke der
hvor taken herjer fritt
For lumsk er Den, så hver en sjel
ser frelsens dunkle trone
åpne seg I fjernt et syn
Dithen Vi drar skritt for skritt
Dit hvor dette kuldemorket
og frihet råder mektig
Der tilvaerelsen vil åpne seg
for evige nattens-timer
Der aldri solen reiser seg
og torker tort hvert blad
Der hvor dommedagens bjeller
Henger på HANS borg og kimer
Men en tåkferd må gjemme seg
natten står på hell
Og solen titter avskyselig opp
mellom hoye og bratte fjell
Dog en tid skal komme
hvor man styrter lysets sete
Og alle alle dens disipler skal
fortvilet I morket lete
Soke efter en lysets gud
som morkets tjenere da har drept
Og pinefullt skal de straffes for
sin uvinnelige dårenskap
Fellen trådde De I selv
da de provde a felle deb sorte horden
Pines I all evighet
som uverdiga slaver av Satans orden
. . .
|
Kuldeblest Over Evig Isode |
|
. . .
|
|
Stundom... Stundom, ser vi Deres hjemkomst, Hit hvor ondskap råder
...tidlost
og slik fryd det er å knuse bit av deres
tyngende sjeler
En foleselse for hoy en makt-Et uttryck dannes der...
...olmt
Og styrker sine sonner, for med Han er vi ett...
- mot Dem
Armert med evighetens manneske-sorh
Boddeler av natten for å pine liv av Guds tapte trone...
makt...
ord...
...tidlost
Dommens rost har talt, alt som var er vekk.
alle tårer, all smerte, all glede, all frykt
Alt LIV, kjott og blod
Vi hersker I vårt rike
over Dem
...tidlost
Alle falt dithen på torturens Gardes sverd.
pines
Allmektig er han som kronet er. som nå er kronet
tidlost
kronet til konge
for evig, for alltid
. . .
|
Mournful, Yet And Forever |
|
. . .
|
Nar Vi Har Dolket Guds Hjerte |
|
. . .
|
|
Slumbering in swamps
drowned my purest power
for centuries to see
a dawn to come
I watch it every step it takes
as it grabs mu thorned soul
coiled in black ulcers
wounded to feel the pain in joy
Wounded to stand the suffering
and see them be condemned for ever
Hurt to grow black scars
to show them all our might
see them come in bloody streams
formed by living satanic dreams
The sound of humans poundering heart
that stole so many precious moments
is stabbed to silence, and turned to wonder
For us, sounds of lovely pain.
A touch of death stains their souls
Above where angles dwelled
Above all might defenced of life
and whom in every man shall be remembered
Buried in a bloodred doom
No end shall find a key
to set them free and relieve their burdens
Nothing is to be forgiven
. . .
|
|
|
. . .
|
Switch to English 