. . .
|
|
Glinsende månelys ovenfor driver
Frostlagte stier viser vei
Svarte sjeler farer henover natten
Inn gjennom skodde heim
Alt har svartnet
Alt lys er svunnet hen
Lødig trer vi nå inn i Riket
I minne om at våre spor blir fulgt
Omgitt av sorgens dis
Skrider ferden frem
Som en skare av likkledde skrømt
Vandrer vi jervens hjem
Brisen fører oss over norske myrer
Forbi hver en tåkegrend
Med hatet i våre harme sinn
Reiser vi for aldri å komme igjen
. . .
|
|
Kom unge bror
Skjenk oss din rene ungdom
Legg ditt liv i våre hender
Kjemp vår krig med oss
La vare sorger formørke ditt sinn
La din sjel slites
Føl natten som legger seg rundt deg
Glem all kjærlighet
Ingen tårer skal fylle dine netter
Tre inn i broderskapets ring
Ingen svakhet skal du finne i din sjel
Styrken skal vandre ved din side
Kom
Del ditt hat med oss
Forlat ditt svake legeme
La deg ei forvirres av vakre ord
I Døden finnes all makt
[English translation:]
[Ring of the brotherhood]
Come young brother
Give us your pure youth
Lay your life in our hands
Fight our war with us
Let our sorrows darken your mind
Let our soul be torn apart
Feel the night wrap itself around you
Forget all love
No tears shall fill your nights
Enter the ring of Brotherhood
No weakness shall be found in your soul
Strength shall wander by your side
Come
Share your hate with us
Leave your weak body
Do not be bewildered by enchanting words
In death lies all power
. . .
|
|
Følg
Følg etter
Til Ondskapens hall vi drar!
Der det vendte kors pryder ferden!
Av Mørkets Allmektighet!
På kristi flesk vi spytter!
La det råtne!
Et symbol på godhettens bortgang!
Et skuespill der endes!
Bring frem vårt indre sinne!
Vis veien for vårt hat!
Skjend guds sjeler til evig pine!
I Ondskapens paradis er de dine!
[English translation:]
[When the souls are brought to hell]
Follow
Follow us
Through the hall of evil we travel!
Where the inverted cross leads the journey!
From the Omnipotence of darkness!
On the flesh of Christ we spit
let it rot!
A symbol of disappearance of goodness
A play that is ended
Bring forth our inner anger!
Show the way for our hatred!
Give eternal suffering to God's souls!
In the paradise of evil they are yours!
. . .
|
|
Minnenes ekko stiller timen
Kneblet i tungsinnets lenker faller jeg ifra
Ikke lenger vil jeg være boltet fast i vemodighetens anker
Men endelig få lengselen slukket - Etter å dra
Drakk jeg for meget av livhåpets krus
Tok jeg gledens forfengelighet for gitt
For min strid mot tomhetens smerte - Denne dødsangstens rus
Er det eneste ene igjen - Som er mitt
I min ensomhet vet jeg likevel
At jeg ikke har noen andre å takke enn meg selv
Derfor er jeg rolig når
Repet strammes rundt min nakke
Stumme vitner kan ei gi trøst
Menigmann i gravkorets forsamling vil aldri fatte
Det landet av fortapelse
Jeg egenhendig skapte
Denne intense dragning mot dødens portaler
En vandrende studie i gråtkvalt messe-noir
Behersket siden tidenes morgen
Men noe jeg aldri lot slippe taket - Var sorgen
I min ensomhet vet jeg likevel
At jeg ikke har noen andre å takke enn meg selv
Derfor er jeg rolig når
Repet strammes rundt min nakke
. . .
|
|
Min sjel den glødet
Og mitt sinn det lengtet
Etter å få fatt i en kristen faen
I det kalde mørket jeg ventet med vinden
Det ulte som besatt av fanden
Jeg ventet
Åh, som jeg ventet
Tiden virket som evig
Men endelig fikk jeg øye på stakkar'n
Jeg hevet min knyttede neve
Og skrek
Svake kristne!
Dø i natt!
Jeg skal flerre din sjel i to!
Du skal føle makten jeg har fått av mørket!
Din tid er omme!
Også din tro!
…også din tro…!
Be om nåde du stakkars faen
Og min latter skal atter runge
Høyt i nattens kulde
Der frosten fryser din siste
Tåre…
Svake kristne!
Du døde i natt!
Med et kraftig hugg tok jeg din skalle!
En blodig slakt som til syvende og sist
hvis stemmer(vil)for alltid i Dødsriket gjalle!
[English translation:]
[When the Christian lost his life]
My soul did glow
And my mind did yearn
To get hold of a Christian fuck
In the cold darkness I waited with the wind
It howled as if possessed by the devil
I waited
Ahh, I waited!
Time seemed eternal
But finally I got sight of a poor one
I raised my clenched fist
And screamed
Weak Christian!
Die tonight!
I shall tear your soul apart!
You will feel the poor I was granted from darkness!
Your time has come!
So has your faith's time...
...so has your faith
Pray for mercy you pitiful fuck
And my laughter shall once again resound
Loud in the cold of the night
Where frost will freeze your last...
Tear...
Weak Christian!
You died tonight!
With a might blow I cracked your skull
A bloody slaughter
From which voices will forever resound in the Kingdom of darkness
. . .
|
|
Gjennom tideløse morkne drømmer
I fuktig høstvind ober landstrakte vidder
Mot Sorias fjellheim
Kommer jeg, en fandens ridder
Glatt er runen på det høye fjell
Gnidd vekk av regn og vind
Dragende kraft av ondskap lurer
Her ved trollheims muldne grind
Fortumlet av dette mørke byggverk
Med røvet gull fra lyets pakt
Brukt som spott til å senke
Deres murer
Vi grunder over dette riket
Så vakkert fylt med tideløs skumring
Som en stjerne i tomsindighetens juv
Det bringer frem en nattlig mimring
Over tanker fra en vissen tid
Drott til himmels er det reist
Av tidens endeløse svarte minner
Stormblåst ut av det sorte indre
Har bergflint rullet fra mo til kneist
Undring og angst samler seg i natten
I mørket som ruver om spiret
For ingen dag kan veien hit
Intet lys kan luske frem
Der sorg har beseiret alle gleder
Og bygd et land på menneskets jord
Fylt med isklad prakt og heder
[English translation:]
[Storm blown]
Through timeless, decayed dreams
In a moist autumn wind over deserted plains
Against Sorias mountains
I come, a Devil's Knight
Smooth is the rune on the high mountain
Washed away by rain and winds
Enchanting force of evil lurks
Here at Trollhome's moudly gate
Perplexed by the dark building
Made of stolen gold from the pact of light
Used as mockery to make their walls fall
We ponder over this kingdom
So beautiful, filled with timeless dusk
As a star in the gorge of emptiness
Brings forth a nightly wondering
Over thoughts from a long gone time
Straight to the sky it is erected
From the endless black memories of time
Storm blown out of the black inner
Has rock rolled from heath to bottom
Wondering and anxiety gather in the night
In the darkness looming about the spire
For no day knows the way here
No light can sneak in
Where sorrow has conquered all joy
And built a land on human's earth
Filled with ice-cold splendor and glory
. . .
|
|
I det mørkeste mørke troner jeg
I mine slaer trer stillheten frem
Faldne engler vokter mine porter
I dødsdalens øde skjønnhet
Har min sjel vandret vill
Mens mørket og sorgen rådet
Tentes hatets flammende ild
I nattens sorte stillhet
Trer mitt tause frem
I mørket flammer et likbål
Nok en sort sjel har vendt hjem
I stillhet følger vi ferden
Til vår sorgsvarte bror
Og ingen tårer faller
Da aske forenes med jord
Vi skal all dele hans skjebne
Vi skal alle følge vår venn
Da Dommedag's klokker ringer
Skal vi alle komme igjen
For å herske
[English translation:]
[Journey of death]
In the darkest of darkness I intone
in my halls silence steps forth
Fallen angels are guarding my gates
In the beauty of valley of death
My soul has gone astray
While darkness and sorrow ruled
The fire of hate was lit
In the black silence of the night
My silence self steps forth
In the darkness a corpse burns
Another black soul has returned(home)
In silence we observe the journey
The journey of our sorrow-black brother
And no tears fall
When ashes are united with dust
We shall all share his fate
We shall all follow our friend
When the bells of judgementday chimes
We shall all return
To rule
. . .
|
|
Stig opp på min trone bleke lik
Fall på kne ærbødiget foran mine føtter
Ta imot mitt kalde kyss på din panne
Jeg har lagt veien som fører til Helvete klar
Løft deres sverd til kamp, stolte menn
La massakeren begynne i dag
Hogg hodet av hver kristen
og voldta deres kvinner og barn
Hvert kristenkors du finner skal du vende om
Hver en bygning som bærer guds navn skal brenne
Hver en kristenmanns grav skal vi skjende
Hver natt skal du våkne med ett skrik
og kjenne blodet som brenner dypt i deg
Hver natt skal du rave som en sanseløs i gaten
og utslette hvert et tegn du ser til liv
Hør min tale menneskedyr
Mine ord er din fremtid
Jeg er Satans legemlige gjørelse
Jeg er din herre
Jeg er ondskapen
Jeg er antikrist
[English translation:]
[Antichrist]
Step on to my throne pale corpse
Fall to your knees in respect before my feet
Accept my cold kiss on your forehead
I've laid the path leading to hell
Lift your swords for battle,
proud men
Let the massacre begin today
Decapitate every Christian
And rape their women and children
Every Christian cross you find, you shall turn
Every building under God's name shall burn
Every Christian man's grave shall be desecrated
Every night you shall awaken human beast
And feel the blood burning like fire inside you
Every night you shall rave like a mad in the streets
And annihilate every sign of life
Hear my speech human beast
My words are your future
I am the embodiment of Satan
I am your master
I am evil
I am Antichrist
. . .
|
|
En høyreist ridder vender hjem
Over himmel til himmel på en selvgjort bro
Fra den endelige tvekamp mot lysets prest
For nå til sist å gå til ro
Se der i fjellbrisens indre
Hvor dets liv har søkt ly for en sol
Som omsider vil mørkne med den evige natt
Og hindre en verden i (å) blomstre og gro
Se der i øyets satire
Hvor rester av godhet jages på flukt
Og vindes vekk i en åpen grav
Til den siste tenning av lys er slukket
Med kraftige hugg i menneske skaller
Frydes den rytter i årvåken dis
Himmelhøyt, vandrende over sin stjerne
Skottende på en jord dekket i is
Over utallige faldne menn
Som sådde livets spirende korn
Streifer han vekk fra den siste krig
Den mektigste fyrste, den blodige torn
[English translation:]
[Winds from a lonely grave]
A proud knight returns home
From heaven to heaven on a self-made bridge
From the endless battle against the pries of light
And now he shall rest
See into the inner of the mountain breeze
Where its life has sought shelter for a sun
which in end will go dark with the eternal night
And prevent our world from blooming and growing
See the satire of the eye
Where remains of good is chased away
And is blown away in an open grave
Until the last light has been put out
With powerful blows to human's heads
The knight rejoice in a dark mist
High as the sky, wandering over his own star
Glaring at a world covered with ice
Over innumerable fallen man
Who sowed the growing seed of life
He wanders away from the last war
The might prince, the bloody thorn
. . .
|
|
Hengitt er vi
Til Mørkets keiser
Den allmektiges kraft
(Som) Fører vårt sinn
I kamp
Mot godhet og løgn
Dog fiendens hær er fattig
Er den stor
Men vi skal ta dem alle
Og hente dem inn
En etter en
Det håp de ser i gud
Skal forsvinne i et hav av torner
De torner deres falske frelser
Engang følte spikret i sin skalle
Himmelen skal rakne
Og en fandens torden
skal buldre å brake
Hans krefter vil røyne
Der Mørkets front
Beseirer lystes pest
Øyne vil renne i sorg
Når de innser (at) deres gud
ikke lenger kan hjelpe
Det håp de så i gud
Er svunnet og vekk for alltid
De følger nå sin falske felser
Som fortsatt er bærer av en krone
Med torner
Men konge ble han ikke
[English translation:]
[God's damnation-Revelation of the judgment day]
Devoted are we
To the emperor of the dark
The power of the almighty
(Which)leads our minds
Into battle
Against the good and their lies
Though the enemy's army is poor
It is big
But we shall take them all
Gather them up
One by one
The hope they saw in God
Shall I disappear in an ocean of thorns
The thorns their fake messiah
Once felt nailed to his skull
Heaven shall be torn
And a fucking thunder
Shall boulder and roar
His powers will go weak
Where the front of dark
Conquer the plague of light
Eyes will run in sorrow
when they realize (that) their god
No longer can help
The hope they found in God
Is gone and so it shall be forever
Now they follow their fake salvator
Who still carries a crown of thorns
But king he never became
. . .
|
|
Stanken fra den uransaklige vei
Hvor forkynnelse og falsk forhåpning er åte
Trenger igjennom som en bitterhetens gave
Og befrukter den menneskelige råte
Som en slave i avmakthetens tilstand
Råder ei annet enn nederlagsbekjennelse
Retrett
Du har ei livets rett
Retrett
Du har ei livets rett
For ignoreres Dyret og idolets tegn
Vil straff omsider den skyldige bifalle
Denne fromme paktens skadelige innavl
Søker tilflukt i edens hage
Hvorpå en stolt ren og rakrygget herre
Ikke like lett lar seg belage
Retrett
Du har ei livets rett
Retrett
Du har ei livets rett
Så når dommedagstorden endelig runger
Kan menneskets fantasibilde avdukes
Alle og enhver med gudfryktig hunger
Vil tape ansikt og slukes
. . .
|
Switch to English 
